Eg ser at det e ett år og en dag siden sist innlegg her på denne blogen:) I den anledning vil eg informere om at eg har gått tilbake til min blogspirit -blog. Liker ikke denne siden i det hele tatt. Eg vet ikke kor ofte den vil bli oppdatert, men det e uansett den eg vil oppdatere på hvis eg gjør det.

hegesblog.blogspirit.com

Ha en fin høst!!

I år har høsten fått en veldig god start, synes jeg iallefall. Som den nesten-bergenseren jeg er så husker eg bare såvidt at det har regnet de siste tre mnd. Hver gang de maser på radio eller tv om at nå kommer høsten for fullt, så får vi dagen etterpå beskjed om at sommeren er på vei tilbake. Det må eg innrømme at eg liker veldig godt. Det hadde vært fint med en klar og kald høst der bladene faller tørre av trærne uten det uendelige regnet.

Men høsten har sin sjarm. Det er tid for å kose seg inne. Sitte foran peisen (evt en dvd med opptak av sprakende peis, for de av oss som ikke har peis ), tenne stearinlys, høre på koselig musikk (tips; Michael Bublé, Josh Groban, Eva Cassidy) og drikke varm kakao mens du leser en god bok. Mmmm!!

På Oprah i går hadde de en gjest som har skrevet flere veldig bra bøker (ialle fall ifølge Oprah.. eg har ikkje lest de selv.) De handler om hvordan livet kan bli bedre av å ta vare på menneskene rundt oss og små, gode øyeblikk. I går snakket de om boken han har skrevet som heter For one more day og som handler om den ekstra dagen han fikk med sin mor. Hun er død, men dukket plutselig opp igjen, og han fikk oppleve en ekstra dag med henne der han fikk sagt alt han ønsket å si, ting han hadde tenkt mye på siden hun døde.

Spørsmålet han stiller er: Hvem ønsker du å tilbringe en dag ekstra med?

Jeg skulle ønske at jeg fikk en ekstra dag med Mormor. Hele barndommen bodde vi rett i nærheten av henne og Bestefar, og vi var ofte i hagen deres og spiste plommer eller klatret i trær. Når vi skulle på telttur med ungene i dalen endte vi som oftest opp nederst i hagen deres. Et halvt minutt hjemmefra, men allikevel langt nok borte til at de voksne ikke kunne se og høre oss. Det var godt å ha Mormor og Bestefar så nær.

Mormor døde da jeg var 16 år. Det siste året hun levde bodde jeg på jæren, så jeg så henne bare i feriene når jeg var hjemme. Hun var 86 år gammel og hadde hatt flere hjerteinfarkt, men hun var ikke klar til å dø. Hun sa hun så gjerne ville se hvordan livene til oss fem barnebarna ble. Jeg merker at jeg nå savner å ha kjent henne som voksen. Jeg så henne bare fra et barns vinkel, og fikk aldri egentlig mulighet til å bli kjent med henne som noe annet enn en bestemor.

Hvis jeg fikk en dag til sammen med henne ville jeg brukt hele dagen på å snakke om alt som hører livet til sammen med henne. Jeg ville ønske å vite om barndommen hennes og hvordan livet var som ung i hennes tid. Vi ville brukt tid med bibelen, og jeg ville bedt henne om å gi meg av all den visdommen hun hadde og spurt hva som var hemmeligheten bak hennes tjeneste som bønnekjempe. For å be, det gjorde hun. Noe som var godt å høre når hun døde, var at hennes bønner lever videre. Hennes bønner for meg og hele familien.

Vi ville spist hennes berømte brød til kvelds og sittet oppe halve natten før vi hentet ullteppene som var varmet opp over peisen, og gikk og la oss. Det hadde vært en god dag.

Hvem ville du ønsket å ha en ekstra dag med?

Eg vet eg har lagt inn veldig mange artikler fra forskjellige blader og aviser i det siste, men det e no det tiden min på jobb går i; lesing av aviser. Så her kommer en til. Nok en dag med latterkrampe på jobb

I den brasilianske byen Natal foregår det i juni/juli hvert år en matkonkurranse med fokus på curry. Nedenfor finner vi et reisebrev fra den amerikanske turisten Frank, som ved en tilfeldighet fikk jobben som dommer ved fjorårets arrangement. Ta deg tid til å lese om Franks matopplevelse. Vi garanterer latterbrøl. 

Frank var som nevnt kun en vanlig turist som besøkte matfestivalen. Han var med andre ord totalt uten erfaring til å bedømme mat generelt, og langt mindre forberedt på hva man putter i sine curryretter i Brasil. Det bærer notatene hans preg av. Men fordi han tilfeldigvis sto ved siden av sekretariatet (for å spørre om veien til ølteltet) ble han spurt om å steppe inn for en dommer som hadde meldt forfall. Frank takket ja fordi han ble forsikret om at maten ikke ville være for sterk, og med løfte om gratis øl.

Her følger dommerkortene fra konkurransen. Frank er dommer nr. 3.

CURRY 1 – SEELAN’S MANIAC MONSTER TOMATO CURRY

Dommer 1 – Litt mye tomat. Festlig sting i ettersmaken.

Dommer 2 – Avdempet, fin tomatsmak. Mild.

Dommer 3 (Frank) – Voi satan! Hva i helvete er dette?! Denne kan man bruke som malingsfjerner. Bøtta to øl for å slukke flammene. Håper dette var den verste. Disse menneskene er gale.

CURRY 2 – PHOENIX BBQ CHICKEN CURRY

Dommer 1 – Lett røkt, med smak av kylling. Mild chilismak.

Dommer 2 – Spennende grillsmak, men trenger mer paprika for å bli tatt på alvor.

Dommer 3 – Hold denne unna barn og gravide! Er ikke sikker på hvordan denne skal oppleves, foruten som ren smerte. Måtte avvise to mennesker som ville gi meg førstehjelp. De sprang gudskjelov til med mer øl da de så ansiktsuttrykket mitt.

CURRY 3 – SHAMILA’S FAMOUS “BURN DOWN THE GARAGE” CURRY

Dommer 1 – Glimrende grillcurry. Deilig sting.

Dommer 2 – Litt for salt. Balansert bruk av chili.

Dommer 3 – Ring nødtelefonen! Nesa føles som om jeg har sniffa Plumbo. Heldigvis begynner de å skjønne greia her nå, og klarte å få inn mer øl før jeg selvantente. Jenta i baren dunka meg i ryggen, så ryggraden min er nå plassert fremst i brystet. Begynner å merke at det har blitt noen pils.

CURRY 4 – BABOO’S BLACK MAGIC BEAN CURRY

Dommer 1 – Bønnecurry nesten totalt uten smak. Skuffende.

Dommer 2 – Hint av litt lime i denne bønneretten. Kan brukes som sidetallerken til kjøtt- og fiskeretter. For lite curry.

Dommer 3 – Følte noe beveget seg over tunga, men var ute av stand til å smake hva det kunne være. Kan smaksløker brenne opp? Shareen, jenta i baren, står bak meg og fyller opp glasset mitt fortløpende nå. Til å være over 200 kg ser hun litt hot ut. Blir man kåt av chili?

CURRY 5 – LALL’S LEGAL LIP REMOVER

Dommer 1 – Kjøttfull, sterk curry. Fersk cayenne gir bra spark og friskhet. Imponerende.

Dommer 2 – Middels oksecurry. Kunne brukt enda mer tomat. Men god bruk av sterk chili.

Dommer 3 – Det ringer i ørene, svetten velter ut av panna mi, og jeg har problemer med å fokusere blikket. Slapp en fis, og fire av dem bak meg trengte legehjelp. Deltageren ble litt fornerma da jeg sa jeg trodde retten hennes hadde påført meg hjerneskade. Shareen reddet meg ved å hele øl rett på tunga mi uten å gå den tungvinte veien via glasset. Lurer på om jeg har lepper ennå. Provoserer meg at de andre dommerne ber meg slutte og skrike. Drit og dra!

CURRY 6 – VERISHNEE’S VEGETARIAN VARIETY

Dommer 1 – Tynn, men spennende vegetarcurry. Fin balanse mellom krydder og paprika.

Dommer 2 – Beste så langt. Aggressiv bruk av chili, løk og hvitløk. Superb.

Dommer 3 – Tarmen er som et eneste langt rør med blåaktige gassflammer. Fiser jeg nå, driter jeg på meg. Jeg er bekymret for at det i så fall kommer til å etse seg igjennom stolsetet. Ingen bak meg nå, bortsett fra Shareen. Kjenner behov for å tørke meg i rævva med en softis.

CURRY 7 – SELINA’S “MOTHER-IN-LAW’S-TONGUE” CURRY

Dommer 1 – Middels curry som åpenbart er laget på litt for mange ingredienser fra boks.

Dommer 2 – Oi! Føles som om kokken hev inn en boks med hermetiserte chili helt på slutten. Bokssmak. (Er bekymret for Dommer 3. Han virker opprørt og banner ustanselig)

Dommer 3 – Putt en håndgranat i kjeften min, dra ut splinten og jeg kommer ikke til å kjenne en dritt. Har mista synet på ett øye. Har mista følelsen i munnen, så jeg har ikke lagt merke til at mye av curryen har sklidd ut igjen og ned på skjorta. Buksa er fylt med lava, så den matcher skjorta. Prøver å se det positive i at legene neppe kommer til å lete lenge etter dødsårsaken. Har bestemt meg for å slutte å puste – det gjør for vondt. Hakke no å si uansett. Trenger jeg luft kan jeg bare dra det inn gjennom det 10 cm brede hullet jeg har fått midt på magen.

CURRY 8 – NAIDOO’S TOENAIL CURLING CURRY

Dommer 1 – En perfekt avslutning. Perfekt balansert curry. Ikke for utpreget, men sterk nok til å gjøre seg bemerket.

Dommer 2 – Denne er god. Balansert og fin. Verken mild eller sterk. Fikk ikke smakt mye da det meste forsvant da dommer 3 feis, besvimte og dro det meste av retten over seg i fallet. Ser ikke ut til å klare seg. Hvordan ville han reagert på virkelig sterk curry, tro?

Dommer 3 – ingen notater.

Opptil flere ganger i det siste har eg opplevd at det ikkje alltid er når du tenker mest at ting går din vei. Flere ting eg har sagt, gjort og skrevet har jeg angret veldig på og tenkt at no kommer eg iallefall ikkje til å få til det eg vil. Men på mystisk vis så har eg alltid blitt kontaktet og det eg har ment var klønete skrevet eller sagt har alltid vært den tingen eller setningen de ha lagt merke til og derfor valgt å kontakte meg. Merkelig…

Akkurat no sitter eg og skal bestemme meg for om eg vil ha en jobb som nærmest er blitt kastet etter meg etter en søknad eg ser på som skikkelig dårlig og et intervju der eg holdt på å sovne. Eg skjønner ingenting. Eg har til og med fått forhandlet lønnen opp til åtte års ansennitet, noe eg absolutt ikkje har, men har egentlig sagt at eg vil ha enda mer Av og til må man prøve seg litt… Men egentlig tror eg at eg sier nei til den uansett. Har ikkje helt fred for å ta den. Og fred må man ha

En mor og en sønn var på en klassisk piano konsert. I den tiden som gikk fra de kom dit og før konserten begynte, forsvant gutten. Plutselig kunne de høre noen som spilte en enkel melodi på pianoet på scenen. Det var den lille gutten. Pianisten som skulle ha konserten kom frem og satte seg på krakken ved siden av gutten og bad ham om å fortsette å spille. Så begynte han å spille sammen med gutten. Han innhyllet guttens spilling i sin egen musikk slik at det ble vakker musikk.

Det er dette Gud gjør med våre liv. Vår melodi kan kanskje være enkel og spinkel, men når Gud får spille med oss blir det en fantastisk melodi!!!

Eg sitter her på jobb – med latterkrampe. Jobben min er i stor grad å svare på telefoner, så det er et ganske stort problem. Det er ikke så mye å gjøre på her, så jeg sitter og leser blogegne til folk eg egentlig ikke kjenner men som eg på en måte kjenner likevel (på en måte…). En del av innleggene e helt fantastiske og eg må ta meg i det før eg begynner å le høyt, og skrekken er at noen skal ringe før eg klarer å kontrollere meg. Eg e ganske bra overtrøtt i og med at eg no står opp midt på natten i forhold til det jeg har gjort de to siste ukene. Det tar litt tid å snu døgnet..

Ellers har eg fått det ærefulle oppdrag å være Eldrids forlover når hun gifter seg med sin kjære Lars Eirik. Det blir gøy. Så no leiter eg etter den perfekte kjole, men vet ikke hvor eg skal leite. Noen som har noen gode tips??

Egypt er ikke bare den mest folkerike av de arabiske statene, men også et yndet turistmål. Med lange sandstrender, flotte monumenter og en lang historie er det lett å forstå hvorfor så mange velger å legge ferieturen innom landet. Men nå viser det seg altså at kvinner nesten må regne med å bli seksuelt trakassert på turen, ifølge Reuters.

Daglig problem

I en undersøkelse som omfatter 2000 egyptiske kvinner og menn, samt 109 utenlandske kvinner, innrømmer flesteparten av mennene å ha seksuelt trakassert kvinner, blant annet ved å beføle, stirre, rope eller blotte seg.

«Seksuell trakassering er blitt et stort og veldig reelt problem for kvinner i det egyptiske samfunn, hvor kvinner opplever dette på daglig basis» slår undersøkelsen gjort av Egyptian Center for Women’s Rights fast.

Hele 98 prosent av de utenlandske kvinnene svarte at de hadde opplevd seksuell trakassering i landet. Utvalget på kun 109 kvinner kan imidlertid ikke sies å være representativt.

Fortjener trakassering

62 prosent av mennene svarte at de har trakassert, mens nærmere 83 prosent av kvinnene fortalte at de hadde blitt trakassert. Allikevel var det bare 2,4 prosent av kvinnene som fortalte at de hadde anmeldt forholdet. Flesteparten var redde for at en anmeldelse ikke ville hjelpe, eller at omdømmet deres kunne svertes.

Undersøkelsen slo også fast at de fleste som var spurt, både kvinner og menn, mente at kvinner som gikk med trange klær fortjente å bli trakassert, og at kvinner burde være hjemme innen klokka åtte om kvelden.

Flesteparten av de trakasserte kvinnene forteller allikevel at de gikk med tradisjonelle, heldekkende klær med hodeplagg, og at det som oftest skjedde på folksomme plasser som gater, turiststeder eller offentlig transport.

Av: Nicolai Eggen Delebekk i VG

For min egen del så opplevde eg aldri å bli befølt eller trakkassert i løpet av det halve året eg var der nede. Men kommentarene kommer du aldri unna. Det er en dagligdags ting på linje med regnet her i bergen, du kommer ikke unna det om du ikke holder deg inne hele tiden. Men du blir også vant til det, og klarer å blokke det ute. Så det er ingen grunn til å holde seg unna herlige Egypt av denne grunn, men tenk gjerne over hva du har på deg.

Ikke engang på sommeren tar evnen til å bli forferdelig sur ferie. Da kan det være greit å ha denne listen hengende på kjøleskapet.